Mars måned har vært heftig for vår familie. Med to gutter på 2 og 3 år så er det ikke til å stikke under en stol at det kan gå heftig for seg året rundt…, men mars har dog likevel vært spesiell. Min kjære mann skifter jobb i disse dager, og i den anledning innvilget han seg en hel frimåned hvor han skulle hjelpe meg i interiørbutikken .
Men mest av alt skulle han få mer ro til å lese en god bok, gå noen lange turer og kunne være litt for seg selv i en travel hverdag. Men slik gikk det ikke. Det begynte med at yngstemann fikk en skikkelig forkjølelse, og måtte være hjemme i mange dager. Deretter var det eldstemann sin tur. Akkurat ferdig med 2. forkjølelses kule begynte det å komme røde prikker over hele kroppen på yngstemann med flere våkenetter på grunn av kløe og ubehag for stakkars lille nurket. Vannkopper. 14 dager etterpå var det treåringen sin tur… Min mann fikk med andre ord en fullstendig barnevaktmåned i stedet for en frimåned. Misforstå meg rett, både han og jeg forguder våre barn og elsker å være med de hvert sekund, men i anledning av at planene var så store for en annerledes avkoplingsmåned for min mann så ble det nok mars måned litt annerledes enn forventet.
For de av dere som har barn så vet dere også at tvungen inne tilværelse for småbarn i neste en hel måned, skaper en situasjon hvor barna lett kan bli ”litt” sutrete og rastløse. I dag søndag fant derfor min mann på at vi MÅTTE finne på noe utenfor hjemmet. Været var skikkelig regnfullt, så Dyreparken og alt annet uteaktivitet slo vi fra oss. Eldstemann har fremdeles også vannkopp utslett. Min mann fant da ut at en togtur måtte være midt i blinken. Problemet er at Sørlandsbanen ikke akkurat er en lokaltogstrekning, men min mann fant fort ut at Stavanger toget stoppet på en liten togstasjon som heter Nodeland og derfra kan man følge toget inn til Kristiansand.
Etter 30 minutter bilkjøring kom vi til en nærmest falleferdig nedlagt stasjon med en perrong og to togspor. Jeg ga tydelig uttrykk for at toget er sikkert forsinket, men neida det kom helt presis kl 13.31. Vi heiv oss på toget, og barna stormet til togvinduet med stor entusiasme.
7 minutter varte seansen.
Jeg visste ikke at det var en såååå kort togtur, og barna hadde knapt funnet sete sitt før mannen over høytaleren annonserte at ”avstigning Kristiansand stasjon var på høyre side”.
For å være barnas første togtur så kan vel ikke denne turen karakteriseres som en minnerik opplevelse for livet…, men jeg håper at de husker tilbake på at foreldrenes speed entainment var for å glede 2 nydelige barnesinn på en regnfull søndag.