Hva er meningen med livet? Hvordan vet man om man gjør de riktige valgene når ett av livets veikryss plutselig er der? er det hele tilfeldig? finnes det en tanke bak? har man dager med flaks og dager uten? kan man styre livet eller blir man styrt? Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt.
Disse filosofiske spørsmålene leder meg inn på svaret på et annet spørsmål som mange bloggvenner spør meg om; - hvordan ble egentlig tanken om Annas Rom til. Det ønsker jeg å dele med dere ikveld.
Høsten 2004 kommer min mann hjem fra jobb og nevner i en bisetning at en av hans forretningsforbindelse vurderte å selge huset og ba han være på utkikk blant andre kollegaer. De ønsket ikke å legge det ut på det åpne markedet, da de selv skulle flytte til nabohuset og ville påvirke hvem som skulle flytte inn. Huset lå rett ved sjøkanten, men var utenfor vår prisklasse. Vi var selv ikke i modus til å tenke nytt hus.
Trodde vi. Men min 7'ende sans fortalte meg noe mer. Denne samtalen hadde jeg ventet på. Ikke visst den skulle komme, men bare ventet på. Da jeg forsiktig antydet at vi kan jo bare se på huset fra utsiden så tok vi neste dag en liten biltur - og der lå huset. Mitt hus. Jeg visste det fra første stund min mann fortalte om det. Veikrysset kjørte vi rett mot. Jeg så det først. Livet måtte ha en beslutning. Og huset ble en del av dette. Desember 2004 var salget i orden.
Men det stoppet ikke der. Like før vi kjører ned til huset vårt ligger naturligvis nabohuset. Med et tomt utleielokalet. - det lokalet skal jeg ha!, sa jeg. Å starte opp en interiørbutikk var min store drøm. Ett veikryss som jeg ikke hadde møtt ennå. Men jeg møtte en nyfødt baby, og ikke minst at barn nr 2 kom 13 måneder etter førstemann. Alt dette en fantastisk annen drøm som er det viktigste i mitt liv, men interiørbutikken glei sakte og sikkert ut i sand. I mellomtiden ble nabohuset lagt ut for salg, i mellomtiden fikk vi ikke barnehageplass og i mellomtiden ble det søkt på nytt om permisjon fra min jobb som butikksjef i skobransjen.
Da avslaget på barnehageplass kom oppstår tanken om hjemmebutikk. Drømmen om interiørbutikk ble en realitet ved at jeg startet opp nettbutikken http://www.annasrom.no/ høsten 2006.
Kjennskapen fra motebransjen og innkjøp fra hele verden, ga meg et flott innpass til å scanne trender og skaffe leverandører som jeg fikk tro på. Jeg opprettet dialog, og valgte å oppsøke leverandørene ansikt til ansikt for første gang på Formland messen i Danmark februar 2007. Endelig var jeg igang med en begynnelse! Riktignok hjemmefra, men likevel givende. Drømmen begynte sakte og sikkert å forme seg. Heldigvis så likte også kunder ideen og innkjøpene som ble gjort.
I mellomtiden så skjer det underligste av alt. Nabohuset blir ikke solgt. Og jeg er ferdig med babyperioden og tar da steget ved å gå mot veikrysset og spør naboen; vet du hva, jeg har en drøm, nemlig å starte opp en ny interiørbutikk på idylliske Langenes i Søgne kommune. Kan dere tenke tanken på å leie ut butikklokale som har stått tomt. Tenk tanken. En interiørbutikk, minimum 1 mil borte fra nærmeste kjøpesenter. De ser på meg med undrende øyne, men hva skjer? Om et par uker er jeg igang. Med min egen butikk i et idyllisk og flott gammelt landhandel lokale. Helt riktig til mitt konsept. 50 meter borte fra hjemmet. Hvor både internettbutikken og nytt lokalet skal slås sammen til å fortsatt viderutvikle firmaet Annas Rom.
Det har vært og blir tøff jobbing. Vi har hatt og kommer til å ha mange besøk på innkjøpsmesser. Det hagler i disse dager inn nye flotte varer som skal presenteres på nett og i butikklokal. Og gjett om dette er spennende. En drøm er under oppfyllelse. Dette vet jeg er bare så riktig.
Hvordan navnet Annas Rom ble til, skal jeg fortelle om en annen gang.
Nyt livet alle venner. Se etter veikryssene - og husk å ta riktig retning.
Anniche
(Foto:Chic Antique )